Dyretesting

 Vi blir ofte beroliget av at det står "allergitestet" på et produkt,
men vi tenker ikke på hvordan det er blitt testet.

MAGNUSSON-KLIGMAN TESTEN (allergitest) 
Består i at hår og eventuelt hud fjernes fra et stykke av marsvinets eller kaninens kropp.
Teststoffet påføres området og dekkes med bandasje eller plaster.
I løpet av mer enn 2 uker får dyrene innsprøytninger og forbindinger med preparatet på naken hud.
Kroppen kan holdes i ro med f.eks. gips. Hele dyret kan også settes i oppløsninger av kjemikalier

DRAIZE-TESTEN (øyenirritasjonstest) 
En oppløsning av teststoffet dryppes i kaniners øyne. Forsøket kan vare fra 3-21 dager.
Kaninene holdes fastspent i remmer. Forsøket medfører ofte fargeendring i hornhinnen,
oppsvulming, blod og materieutflod og tegn på smerte.

 LD-50 TESTEN (giftighetstest) 
Er en meget alminnelig test. Testen skal finne ut mengden stoff som en gruppe dyr må utsettes for slik at 50 % dør.
LD betyr letal dose (dødelig dose) og 50 står for at testen er avsluttet når 50 % av forsøksdyrene er døde.
Man starter med en dose som dreper alle, og jobber seg ned til 50 %.
Forgiftningen medfører grusomme lidelser: problemer med åndedrett, krampeanfall, oppkast,
diarre, blødninger fra øyne og munn og sterke smerter.

Test på dyr gir ingen garanti for produktets virkning på mennesker, f.eks. virker morfin
beroligende på mennesker, rotter og hunder, men har stikk motsatt virkning på katter,
geiter og hester. Asperin gir fødselsvansker hos rotter, men ikke hos mus og mennesker.

Selv om produktet ikke har gitt eksem eller astmaliknende reaksjoner hos dyr,
kan det godt gi det hos mennesker - vi må selv prøve oss frem til de produkter vi kan tåle.

Du får ikke renere produkter ved å kjøpe allergitestede varer. Testen gir ingen garanti mot bivirkninger eller allergier -
du er tvert imot med på å støtte fortsatte dyreforsøk.